Selve ribba er den enkle delen. Den står i ovnen og passer seg selv i et døgn. Det som velter julemiddagen, er alt det andre som plutselig skal bli ferdig samtidig.
Dette er tilbehøret folk flest forbinder med ribbe. Du trenger ikke alt. De fleste holder seg til poteter, én type kål, medister eller pølse og saus, og lar resten være.
Ribba er ferdig når den er ferdig, og den varsler deg ikke. Potetene tar rundt tjue minutter. Medisterkakene trenger ovnsplass. Sausen kan ikke gjøres ferdig før du har kraften. Og svoren, som du har brukt et døgn på, tåler dårlig at du fyller ovnen med damp akkurat mens den skal poppe.
Løsningen er ikke å jobbe raskere. Den er å flytte mest mulig arbeid bort fra den siste timen.
Lag kålen. Både surkål og rødkål blir bedre av å stå et døgn. Smakene får satt seg, og syren runder seg av. Kok kålen ferdig, sett den kaldt og varm den opp igjen på selve dagen. Det er en enkel måte å frigjøre verdifull tid på julaften.
Har du kjøpt ferdig kål på glass eller pose, er jobben allerede gjort. Ingen skam i det.
Ribba er ferdigstekt nå, men kan fint stå videre i ovnen på 85 grader mens du gjør klart resten. Bruk tiden på det som ikke haster: skrell potetene og legg dem i kaldt vann, finn frem fat og former, og gjør kålen klar til oppvarming.
Nå tar du ribba ut og skrur ovnen opp til 250 grader varmluft for finishen.
Samtidig skjer det viktige for sausen: Hell kraften ut av langpanna med én gang. Det er den du skal bygge sausen på, og du får ikke tak i den før ribba er ute av panna.
Sil kraften, skum av fettet og start på sausen mens svoren popper. Vær obs på saltet. Noe av saltet fra laken trekker ut i sjyen under stekingen, så smak før du eventuelt salter mer.
Dette er vinduet der alt annet blir ferdig. Ribba er ferdig poppet og hviler udekket på benken, og en stor ribbe holder godt på varmen. Ovnen er nå ledig.
Det meste tar omtrent tjue minutter, og du står allerede på kjøkkenet. Ribba trenger deg ikke.
Det frister å utnytte den glovarme ovnen til pølser og medisterkaker mens ribba popper. Ikke gjør det.
Pølser og medisterkaker avgir fuktighet, mens svoren skal møte knusktørr luft akkurat i disse minuttene. Det er av samme grunn stekepose er en dårlig idé når målet er sprø svor.
250 grader varmluft er dessuten for hardt for medisterkaker og pølser. De kan bli mørke utenpå før de er gjennomvarme. Vent til ribba er ute, skru ned til 200 grader og bruk heller det ledige hvilevinduet.
Kraften fra langpanna er en av fordelene med å steke ribba i åpen panne. Etter et døgn på lav varme er den konsentrert og full av smak. Sil den, skum av det meste av fettet og jevn sausen slik du pleier.
Det er særlig to ting du bør passe på.
Det ene er saltet, som allerede nevnt. Det andre er mengden. En ribbe gir ikke nødvendigvis nok kraft til saus for et helt selskap, og da er fond eller buljong en helt legitim måte å spe på. Ingen kommer til å ta deg for det.
Det er mye å holde styr på, og alt henger sammen. Ett steg som glipper, forskyver resten.
Ribbeplanleggeren tar den jobben for deg. Du oppgir når dere skal spise, og får hele forløpet lagt inn i kalenderen, tilpasset akkurat din middag. Telefonen sier fra ved hvert steg, fra handleturen til det siste kvarteret før servering. Du trenger ikke huske noe som helst.
Alt tilbehøret over ligger samlet på handlelista, sammen med utstyret du trenger til selve ribba.